Til innhold

Mens mange gjør seg klare for nyttårsaften, er dagen allerede i gang på fjellet. Det er kaldt, men flokken må gjetes.

Johan Johansen Eira, House of Sápmi

Vi er med reindriftslærling Elle Majja Eira, hennes bror og far på vintergjeting i Čoarvejohka som ligger i Øvre Ánarjohka nasjonalpark i Kautokeino kommune, på årets siste dag.

gjeterhytte

Klokken er 07.00, gradestokken viser - 28 grader. Far Per Johannes Eira (40) har stått opp for å koke vann til morgenkaffen. Det er snart tid for å kjøre rundt flokken igjen.

per johannes eira

Kulda hjelper reindrifta

Kuldeperioden har vart en stund nå og det er meldt kulde en stund fremover. - En kuldeperiode som varer er etterlengtet. Stabile forhold gir stabile beiter, hittil i år har beitene vært veldig gode. Snøen mot marka er porøs, så det er lett for rein å grave seg ned til lavet. Det betyr mye mindre arbeid for oss, fordi reinen beveger seg mindre. 

– Vi starter rundt flokken like før det lysner, også er vi oppe på høyfjellet når det er lyst. Da kan vi se hvor flokken er og om den har bevegd seg forteller Per Johannes som har jobbet i reindrifta i hele sitt liv.

Vinterbilde

Hvor ofte må dere ut å se til flokken?

- Det er avhengig av vær og vind og beiteforhold, og om det er andre siidaer som er i nærheten. Enkelte dager må vi kjøre flere ganger om dagen, andre dager holder det med en gang,  som nå. Kanskje tar man en kveldstur bare for å gjøre det, men det er ikke alltid nødvendig. Når det er slik er det en fin tid på fjellet. Flokken er rolig, og beitene er gode.

Ungdommene ut
Etterhvert står datteren Elle Majja (18) og sønnen Mikkel Johannes (20) opp. – Det er bare å følge løypa vi kjørte i går inn til Finskegrensa, formaner far før avgang.

Tre vanskelige vintre på kort tid i Finnmark

I løpet av 2017 til 2022 var det tre vintre med dårlige beiter i Finnmark. Snøen mot marka var ikke kornete som det skal være, men frosset til is. Det var i tillegg flere perioder med mildt vær, det regnet, og det ble flere lag med is som reinsdyrene ikke klarte å komme seg gjennom ned til marka.

Siidaene ble avhengige av å fore. Det er et veldig tungt arbeid som også er risikabelt. Vi må transportere forsekker på 800 kg og rundballer som veier over 1. tonn med skutere som veier 300 – 350 kg. Transportavstanden er for oss 60-70 km. Heldigvis har vi unngått farlige ulykker, men skutervelt blir det jo. Tidligere kom slike vintre omtrent hvert 40 år, men vi fikk tre sånne på seks år. Å fore rein er ikke ønskelig i det hele tatt.

-Nå er det egentlig bare luksus. Gode beiter og nabosiidaen er ikke så nærme. Reinen beveger seg lite og jeg kjenner ikke det indre stresset som man pleier noen år, sier Per Johannes.

- Det er helt avhengig hvor mye man skal bevege seg. Skal man kjøre med skuter i -30 og vind, så må man han ha godt med klær og flere lag. Selv tar jeg på meg pesk (samisk plagg av reinsdyrskinn), skaller (fottøy) og gistát (votter) sydd av reinskinn på de kaldeste dagene. Innerst kan man ha ullundertøy, deretter en tykkere ullbukse og genser, en tynn dunbukse og en tunn dunjakke og ytterst skuterbukse og jakke eller dress. Utenpå der igjen kan man ha en snøskuterfrakk, om man ikke har på pesk. 

– Jeg synes skaller sydd av skalleskinn på beina er det aller beste. De isolerer godt og man kan bevege tærne. Det er også såpass kaldt at skallene blir ikke vår når man kjører med skuter. Så må jeg si at skaller av skalleskinn er varmere enn skaller av leggskinn, sier Elle Majja. Hun syr selv alt av sine tradisjonelle klær og sier hun er heldig som har vokst opp i et hjem hvor duodji (samisk håndverk) har vært en naturlig del av hverdagen hele livet.

Reindriftslærling

Elle Majja er lærlig i reindrift hos sin far. Hun har to år bak seg på reindritslinja på videregående skole i Kautokeino, og nå skal hun være lærling i to år.

- Jeg vet ikke om jeg blir å jobbe i reindrift i fremtiden, fordi jeg ikke vet hvordan det blir med andel og sånt. Det er jo det som lager litt begrensninger for oss. Unge ønsker gjerne å satse, men så har reinbeitedistriktene øvre reintall. Det er ikke plass til alle. Så man må jo bare se an på hvordan det blir, men helt klart jeg har lyst til å arbeide med rein bare jeg får muligheter til det.