Til innhold

Landet jeg aldri gikk se

Om tapet av et kjært beiteland og hva som venter en ung reisdriftsame når en skal føre videre.

Reinen sirkler rundt i kverna og Aina-Sööfe og familien er i full sving med årets reinskilling. Juleferien fra videregående har nettop begynt og Aina-Sööfe rakk arbeidets start. Men juleferien ringes ikke inn med marsipan og Askepott her i gården.

– Det er jo reinen som bestemmer hva vi gjør i jula. Og vær og vind. Akkurat nå skiller vi flokken og skal frakte reinsdyrene våre med trailere til vinterbeiteområdene. Det er ikke meldt så bra vær så vi er litt bekymret for beiteforholdene med dette været. Litt julefeiring blir det nok men det blir jo arbeid også.

– Plutselig må vi samle her og sikkert også hente rein fra nabodistriktet.

asd

Har du ikke lyst på en skikkelig ferie når du endelig har fri fra videregående?

– Hehe! Ferie er ikke noe jeg lengter etter. Jeg lengter etter å komme til reinen, og når jeg er der har jeg det bra. Selvom det er hardt arbeid gir det meg energi og jeg har det godt. Når andre lengter til syden, så lengter jeg hjem og til reinflokken sier Aina-Sööfe med et smil om munnen.

– For meg er det vanlig at alle fridager tilbringes til fjells. Det er alltid noe å gjøre. Når det ikke er noe med flokken hjelper jeg til med å sette opp og reparere gjerder, sammens med pappaen min som jeg stort sett er til fjells sammen med.

Drømmen om å drive reindrift på heltid

Aina-Sööfe er 18 år og tilhører Siidaen Voengelh-Njaarke i Nordland, de har beiteområder i kommunene; Grane, Brønnøy, Bindal, Namsskogan, Høylandet, Nærøy og Leka.

Når skolegangen skulle velges var det ingen tvil. Første året ble på Hattfjeldal vgs, reindrift og naturbruk. Deretter ble det reindrift på vg2 på Grong videregående skole / Krånke jåerkeeskuvle. Årene var fyllt med mye praksis ute i reindrifta og teori på skolen.

– På skolen lærte vi mye om reinens mage og kropp, hvordan rein tar til seg næring og hva som er viktig å tenke på. En annen viktig del av pensum var beiteressurser og vegetasjon, vi lærte også mye om reindriftsloven som vi reineiere må forholde oss til i vår drift. Når vi hadde reindriftsarbeid og jeg måtte hjem å bidra var det aldri et nei å få fra skolen. Reindrift er en næring hvor vi i hovedsak følger naturen og reinsdyrene, det er ikke vi som legger opp kalenderen, det er det reinen og naturen som gjør. Så følger vi på. Å kunne reise hjem når behovet melder seg er derfor helt naturlig og nødvendig.

“Hjem” i dette tilfellet er der hvor reinen er i det aktuelle tidsrommet.

Etter vgs2 hadde Aina-Sööfe mulighet til å bli læring i reindrift men bestemte seg for å ta et tredje år med påbygning for å få studiekompetanse. Nå er hun halveis i siste året før hun starter som lærling i reindrift neste høst. Målet er å ta fagbrev i reindrift.

Yngst i flokken

Aina-Sööfe er yngst i en søskenflokk på tre. Mor og far driver andelen i lag men det er far som er født i reinbetedistriktet mens mor kommer fra svensk side av Sápmi. Akkurat nå er det bare de to som er hjemme men Aina-Sööfe kommer tilbake hjem om et halvår når lærlingeperioden på to år starter.

Familien er bosatt på Majavatn på våren, sommeren og høsten, det er der de har fast bosted. Aina-Sööfe gikk på grunnskole i Namskogan.  På vinteren flytter Aina-Sööfe og familien reinflokken til kysten, der de har flere beiteområder egnet etter ulike værforhold. Når de er på kysten leier de enten hus, bor i campingvogn eller tar kortere turer for å sjekke innimellom.